«Når trær blir tidsvitner» er en fortelling og bildeserie som omhandler gamle trær som tidsarkiv og som tidsvitner til historien. Bildene ble vist som en del av Bryggeutstillinga, Dalen i Telemark i 2007.
Utgangspunktet for prosjektet var arkeologiske utgravninger av trestokker fra høymiddelalderen, ved Erkebispegården i Trondheim. Arkeologi og historie ble bakgrunn for å få økt kunnskap om de gamle stokkene fra 1100-tallet. Kan stokkene komme fra Nidaros gård, samme anlegg som Erkebispegården, hvordan så skogen ut, og hvilke håndverkstradisjoner brukte de på den tiden? Forskerne ved NIKU (Norsk Institutt for Kulturforskning) er usikre.
Taus og handlingsbåren kunnskap var noe av det forskerne ved NTNU ønsket å se nærmere på. Ved å ta silikonavstøpninger av det gamle treverket, fikk de mest mulig kunnskap om håndverket. Håndverkskunnskaper som har vært en viktig del av vår kulturarv. Kunnskap som har gått i arv og som er blitt overført gjennom handling. Dette er erfaringer og kunnskap vi ikke finner nedskrevet. Sporet i tømmeret kan gi informasjon om hvordan arbeidet ble utført og forklare de ulike bevegelsene til håndverkeren. Handlingsbåren kunnskap er en arv som vi dessverre er i ferd med å miste, i en tid med raske endringer og et samfunn som blir stadig mer teknifisert.
I vår del av verden ser vi også at klimaendringene skaper utfordringer for mennesker, natur og miljø, blant annet på grunn av manglende kunnskap om materialbruk og byggetradisjoner. Treet har gjennom historien vært vårt viktigste bygningsmateriale. Håndverkerne hadde mye erfaring og innsikt, og de valgte selv ut materialene. Et hus ble bygget for å vare i generasjoner. I dag har industrien tatt over mye av dette arbeidet.
Tømmerfløtingens historie i Dalen i Telemark er et godt eksempel på hvordan økonomi og modernitet setter sitt preg på samfunnsutviklingen. Tusen år gamle verdier knyttet til kulturhistorie og kvalitet er forsvunnet til fordel for økonomisk lønnsomhet, jernbane og biltransport. Vassdraget mellom Dalen og Skien var et av de siste vassdragene i Norge hvor det ble drevet tømmerfløting. Området hadde større betydning for samferdsel og kommunikasjon enn andre steder i landet.
Trær kan bli gamle. Noen trær dør, og andre hogger vi ned. Men materialet lever vider. Mange mennesker får et nært forhold til trærne rundt seg og de kan oppleve tap når de blir borte. Trær kan også være en kilde til konflikter, spesielt i byer og tettbygde områder.
Trær er viktig for klimaet, fugler og insekter. Det er nærliggende å spørre seg om røttene som forankrer trærne kan ha andre funksjoner og kunnskaper. Årringer er spor som forteller oss hvor gammelt treet er. De gamle trestokkene ved Erkebispegården, bidrar til å forstå hvordan håndverkeren utøvde sitt arbeid. Trestokkene har blitt et tidsarkiv som binder historien sammen.
Trær er tidsvitner
Ved åpningen av Falstadsenteret i Trøndelag i 2007 sa Jonas Gahr Støre i sin tale: «Hvis skogen kunne vitne, om trærne kunne snakke? Hvilke menneskelige lidelser har ikke trær vært vitne til?». På Falstad ble over 200 krigsfanger skutt under andre verdenskrig. De fleste kom fra Russland, Polen og Norge. Fangene ble skutt med trærne som vitner. Fortsatt kan vi se kuler i de høye trærne. Skogen på Falstad ble vitne til forbrytelser som ble begått mot uskyldige mennesker. Vitner til urett, men også til mennesker som sto overfor moralske valg. Valg som fikk store konsekvenser for andre mennesker. Falstadskogen er en del av vår krigshistorie, men fortsatt kjemper vi mot urett.
Fra sitt opphold i fangeleiren på Falstad skrev Guttorm Hansen:
«Det som slo meg først var at mine medfanger var så rare i øynene».
På Falstadskogen vendte noen hodet bort og ville ikke se, mens andre hadde sett for mye.
Treet som symbol har en avstand til hendelsene, det samme som vi har til vår fortid. Mennesker trenger avstand til historien for å kunne stille spørsmål, et hjelpemiddel til å forstå. Historien er ikke skrevet en gang for alle, hver generasjon kan stille nye spørsmål og foreta andre valg.
På Falstad har trær og mennesker en felles historie, som berører fortid, nåtid og framtid.
Kilder: Stipendiat Harald Høgseth, NTNU, Falstadsenteret, Tokke kommune, «Hold allting kjært» av Lotte Konow Lund, Wikipedia