Skip to content

Den israelske muren og palestinerne

I 2002 startet Israel byggingen av muren, også omtalt som antiterrorgjerdet. Muren er en 670 kilometer lang avsperring inne på og langs grensa til den okkuperte Vestbredden.

Muren har skapt store problemer for palestinerne og gjør det blant annet vanskelig å bevege seg fritt rundt i boligområdene. Mange hevder at Israel forsøker å få kontroll over deler av Vestbredden.  Menneskerettighetsaktivister omtaler muren som apartheid mur og den er blitt fordømt av store deler av det internasjonale samfunnet. Selv bruker israelske myndigheter betegnelsen sikkerhetsgjerde. FN og den internasjonale domstolen i Haag har også fordømt deler av byggingen og mener at barrierene er i strid med folkeretten.

PALESTINA

Palestina, også kjent som de palestinske selvstyremyndighetene, er en delvis anerkjent stat som ligger i Midtøsten.

Offisielt er Øst-Jerusalem hovedstad, men den fungerende hovedstaden er Ramallah. Palestina er anerkjent av FNs generalforsamling og av 136 land, Norge er ikke blant disse. Både Israel og Palestina gjør krav på Jerusalem som hovedstad. Palestina består politisk av de okkuperte selvstyrte områdene Gaza som grenser til Egypt og Vestbredden med grense til Israel og Jordan. Geografisk er Israel en del av Palestina.

Arabisk er det offisielle språket. Størstedelen av befolkningen tilhører Islam, men det er også en kristen minoritet i Palestina. Til sammen bor det nesten fem millioner mennesker på Vestbredden og i Gaza.

 «Siden 1967 har palestinerne levd under israelsk okkupasjon. Sammenstøtene mellom Israel og palestinerne har vært mange og blodige. Det mest sentrale spørsmålet i konflikten er hvem som har mest rett til å kontrollere og bo i området» ifølge FN-sambandet.

Mot slutten av 1800 tallet flyttet europeiske jøder til det historiske Palestina. Dette var en del av den europeiske bosetter-kolonialismen, tanken om å etablere nasjonalstater. Men også en reaksjon på de framvoksende jødeforfølgelsene (antisemittismen) i Europa.

Årsaken var at jødene historisk stammer fra dette området, de ble drevet på flukt i år 70 etter Kristus. De ble etter hvert spredd over hele Europa og Midtøsten. Dette er noe av grunnen til at jødene i senere tid har ønsket å flytte tilbake.

Etter første verdenskrig gikk det osmanske riket, som også Palestina var en del av, i oppløsning og ble underlagt britisk kontroll. Britiske myndigheter lovet å opprette et «nasjonalhjem» for jødene, noe som førte til økt innvandring. Jødeforfølgelsene på 1930 tallet førte også til økt innvandring til det palestinske området.

Dette ble ikke godt tatt imot av palestinerne, som opplevde sin eksistens truet. Særlig fordi jødene førte en ikkeinkluderende politikk overfor den palestinske majoriteten. Dette ble starten på den fremdeles langvarige og fastlåste konflikten mellom palestinerne og Israel.

I 1947 anbefalte FN at Palestina burde deles i to, noe som ble akseptert av sionistene. Sionistene så for seg en mulighet til å overta hele Palestina. Palestinerne på sin side var sterkt imot dette og det ble omfattende protester. De bodde i området fra før og utgjorde 70 prosent av befolkningen.  

FNs delingsplan bidro til 1948-krigen, omtalt som den første og viktigste krigen mellom palestinerne og Israel. En krig som førte til store ødeleggelser for palestinerne.

Staten Israel ble opprettet i 1948, etter at Israel erklærte seg som egen stat. Folkemordet (Holocaust) på jødene under andre verdenskrig bidro til sterkt til å opprettelsen av den jødiske staten.

Etter krigens slutt i 1949 var mange palestinske landsbyer blitt ødelagt og nesten 800 000 palestinere hadde mistet sine hjem. Palestinerne ble bevisst fordrevet av sionistene og de militære styrkene, mange måtte flykte fra krigen. Palestinerne fikk liten eller ingen støtte fra nabolandene, landene som angrep Israel hadde egne interesser i denne konflikten. Palestinerne flyktet til Gaza, Vestbredden, Jordan, Libanon og Syria, fremdeles er 5 millioner palestinere flyktninger.

«Sionistbevegelsen anså palestinsk identitet og tilstedeværelse som et hinder for etablering av en såkalt jødisk stat med jødisk identitet og tilstedeværelse». (FN-sambandet) Krigen i 1948 blir i dag omtalt som «AL-Nakba» som betyr «katastrofen» på arabisk. Israel ble sittende igjen med 77 prosent av Palestina, det vil si 22 prosent større enn forslaget fra FN og som i dag er folkerettslig anerkjent.

I 1967 (kjent også som seksdagerskrigen) tok Israel Gazastripen og Sinai-ørkenen fra Egypt, Vestbredden med Øst-Jerusalem fra Jordan, og deler av Golanhøydene fra Syria. Etter krigen kontrollerte Israel hele det historiske Palestina, og en million palestinere lever nå i okkupert område. Begge krigene (i 1948 og 1967) dannet også grunnlaget for palestinernes motstandskamp.

«Folkeretten gir palestinerne rett til væpnet motstand mot israelsk kolonialisme, okkupasjon og undertrykkelse. Samtidig legger folkeretten visse begrensninger på hva som anses som lovlig væpnet motstand. Man har for eksempel ikke lov til å angripe sivile.» (FN-sambandet)

Fra flere hold har derimot PLO og Hamas blitt beskyldt for terrorhandlinger mot Israel. Israel har ofte blitt kritisert av menneskerettighetsorganisasjoner for å arrestere mindreårige. Israel opplever et økende hat mot jøder og føler sin sikkerhet truet, noe som igjen bidrar til at Israel fortsetter sin okkupasjon.

I 1994 ble kontrollen over Gaza gradvis overgitt til palestinske selvstyremyndigheter. I 2005 trakk Israel seg helt ut av Gaza, mens okkupasjonen av Vestbredden fortsatte. Fremdeles har Israel kontroll over mange jødiske bosettinger.

Gaza er et av verdens mest tettest befolkede område. FN har registrert at over 1 million mennesker er flyktninger, av totalt 1,9 millioner innbyggere. Israel har full kontroll på all trafikk inn til Gaza. Dette gjelder også handel med omverden, men også tilgang til vann og energiforsyning. Gazas befolkning er blitt hardt rammet etter omfattende militære aksjoner. Israelske bombeangrep har gått hardt utover infrastruktur, men aller mest rammet barn og sivile. Bare i løpet 2014, etter omfattende bombing, ble 2100 mennesker drept og mange fikk hjemmene sine ødelagt. Barn er spesielt utsatt og er blitt traumatiserte etter krigshandlinger. Hjelpeorganisasjoner, blant annet Røde Kors, har flere ganger uttalt at situasjonen for befolkningen på Gaza nærmer seg en humanitær katastrofe.  

Den palestinske frigjøringsorganisasjonen PLO ledet av tidligere president Yasir Arafat, ledet arbeidet med å etablere selvstyreområdene og en lovgivende forsamling. Siden Arafats død i 2004 har Mahmoud Abbas vært president. De to største partiene har vært Fatah og Hamas. Hamas har vært det ledende partiet på Gaza siden 2006. Side 2007, etter sammenstøt mellom de to partiene, har selvstyreområdene vært delt. Fatah kontrollerer Vestbredden, med Abbas som fortsatt president og Hamas styrer i Gaza. Siden 2014 har det vært gjort samlingsforsøk, men det har ikke vært mulig å få til en felles regjering.

Palestinernes lange frihetskamp og konfliktfylte historie har påvirket menneskene i generasjoner. Den vonde historien om en befolkning som ble fordrevet fra sine hjem da staten Israel ble opprettet i 1948, lever fortsatt som flyktninger i nabolandene. Okkupasjonen av palestinske områder for over femti år siden og den stadig økte jødiske bosettingen på Vestbredden, har satt sitt preg på befolkningen.

«Det er viktig å vise solidaritet med palestinerne, vi må overbevise folk her hjemme og vår regjering om at de fører en rettferdig kamp. Vi har mye å lære av det palestinske folket. De har en egen verdighet, de vet de slåss for noe som er rettferdig. Jeg tror også at det er veldig mange jøder rundt om i verden som ser det samme og som ønsker det skal bli en løsning i Palestina. Jeg har et håp om at det skal bli bedre, jeg tror ikke at israelske eller palestinske ungdommer vil ha det slik det er nå. Jeg tror på ungdommen», sier mangeårig Palestina-aktivist Eldbjørg Holte til Palestinakomiteen. (Medlemsbladet, januar 2020)

Kilder: FN-sambandet, Store Norske Leksikon, Flyktningehjelpen, Wikipedia, Røde Kors, VG, Palestinakomiteen i Norge

Share on facebook
Facebook
Share on twitter
Twitter
Share on pinterest
Pinterest