Barn på flukt tegner og forteller – Fra flyktningeleire i Hellas

Fra krig- og konfliktområder i Midt-Østen har det de siste årene kommet mange tusen flyktninger til de greske øyene. Mange av dem er barn og unge, som dels bærer på sterke traumer.

I mars 2016 inngikk EU og Tyrkia en flyktningeavatale som innebærer at migranter og flyktninger som ankommer Hellas, skal sendes tilbake til Tyrkia mot at at EU tar imot syriske kvoteflyktninger fra Tyrkia. Fremdeles ankommer det likevel ukentlig flere båter med flyktninger fra Tyrkia til Hellas.

Mange kommer fra Syria og andre land som gir dem rett til flyktningestatus, men det greske asylsystemet har brutt sammen blant annet på grunn av den store pågangen. Flyktningeleirene blir derfor stadig mer overfylte. Blant de mange tusen asylsøkere som har strandet i Hellas er det et stort antall barn og unge som lever under uverdige og vanskelige forhold, i enkle telt og under presenninger.

Som følge av at andre europeiske land har strammet betydelig inn på sin innvandringspolitikk er fremtiden deres svært usikker.

Situasjonen har vært verst på øyene Chios, Lesvos og Samos.

I en rapport fra 2018 slår Redd Barna alarm. «Hver dag opplever barn konflikter, de opplever at mennesker tar sine egne liv fordi forholdene er så vanskelige. Måneder uten informasjon og forbedring av livsforholdene skaper usikkerhet og utrygghet for fremtiden.»

Rapporten viser også en økning i antall selvmordsforsøk, angstanfall, depresjon og aggresjon blant barn. Mange unge er traumatiserte fra krig og konflikter i hjemlandet. Ifølge UNICEF opplever også mange unge vold og overgrep på vei til Europa.

I flyktningeleirene mangler barn aktiviteter, læringsarenaer og skolegang. De lever med frykt, traumer og sykdom. Mange familier er splittet, og familiemedlemmer lever ofte hver for seg på forskjellige steder.

I februar 2016 reiste jeg til den greske øye Lesvos, som frivillig for organisasjonen Dråpen i Havet. Min første tur var i hovedsak for å bistå flyktninger som kom i båt fra Tyrkia. Etter et besøk i flyktningeleiren Moria så jeg et stort behov for aktiviteter og skolegang.

Gjennom ytterligere besøk i forskjellige flyktningeleire i Hellas, dels på egen hånd og senest i september 2018, har det frivillige arbeidet etter hvert blitt et prosjekt hvor barn og unge på flukt tegner og forteller.

Kunst bidrar til utvikling av hele mennesket, og kan gi psykososial støtte i en ellers vanskelig livssituasjon. Kunst kan også være et verktøy til å forstå den virkeligheten de befinner seg i, slik at man kan stille spørsmål ved samfunnet og verden rundt seg.

Prosjektet gir derfor et innblikk i flyktningebarns liv og deres opplevelser og erfaringer.

Barna jeg møtte i flyktningeleirene bærer på sterke minner fra krigsområder og flukt. Mange er traumatiserte etter år med konflikter. De forteller gjennom bilder om nære familiemedlemmer og mennesker som er blitt skadet, drept, eller som har flyktet fra hjemmene sine. Tegningene deres handler også om kyniske menneskesmuglere, farefulle båtreiser og om hjemmene og landet de måtte forlate. Bombefly, kamphelikoptre og møter med IS går også igjen i tegningene.

Området der barn og unge, og etterhvert voksne, møttes for å tegne ble også til et viktig møtested, og fremmet samarbeid, kommunikasjon og nye vennskap. Historier og erfaringer ble delt på tvers av kulturelle- og religiøse bakgrunner. Konfliktløsninger og fredelige holdninger til hverandre ble det noen ganger nødvendige å lære seg.

Tegningene forteller ellers om forventninger, håp og drømmer, vennskap, interesser, skole og yrkesvalg. Om land i Europa de ønsker å reise til og hvor de vil bo i framtida. Barna viste stor evne til fleksibilitet, konsentrasjon og utholdenhet under krevende forhold. Undervisningen foregikk i brakker, containere, på gulvet i telt eller på bakken. Teknikker jeg benyttet var først og fremst tegning og maling.

I den ensformige og usikre tilværelsen ungene lever i, har prosjektet åpnet for ulike følelsesuttrykk. Mange fikk satt ord på angst, sorg og tap, men også på nysgjerrighet, kreativitet og glede.

Og – unge, sterke og modige stemmer bidro til forståelse og aksept for hverandre.

For barn som har flyktet fra sine hjemland kan kunst gi et rom for å drømme seg litt bort, få en pause fra en vanskelig hverdag og utforske mulighetene for en ny og bedre framtid.

Som flyktninger er de ekstra sårbare. De kommer fra ulike land og har forskjellig bakgrunn. Det har vært sterke møter med barn og foreldre som viser tillit og takknemlighet over å bli lyttet til og tatt på alvor.

Barnas fortellinger sier noe om det å være barn i konfliktområder og på flukt. Dette reiser en rekke etiske og moralske utfordringer, ikke minst hvordan vi skal bygge et samfunn tuftet på humanistiske tradisjoner og verdier.

Kilder: Dråpen i Havet, Redd Barna, UNICEF, Norsk Folkehjelp, «Kunsten å flykte» av Camilla Dahl, Dagbladet