Bakgrunn
Forum for Humanisme og Menneskerettigheter ble opprettet av Trude Hellesø i januar 2017, som et uavhengig og ideelt foretak.
FOHSK vil dokumentere livet til ulike mennesker og samfunn fra et humanistisk perspektiv, gjennom personlige vitnesbyrd i form av fortellinger, foto og bilder. Bilder kan opplyse og engasjere, og er dokumentasjon for framtiden.
Virksomheten startet i 1998, men var tidligere prosjektbasert.
Formål
- Øke respekten for menneskerettigheter og humanistiske verdier.
- Støtte menneskers rett til ytringsfrihet. Spesielt forfulgte kunstnere, skribenter, menneskerettighetsaktivister og miljøvernere, slik at de kan arbeide og uttrykke seg fritt.
- Synliggjøre personlige historier og samfunnskritisk kunst gjennom ulike arrangement, utstillinger og sosiale medier.
- Gi flyktninger og minoriteter, spesielt barn og unge som er i en vanskelig livssituasjon, psykososial støtte og en arena hvor de kan uttrykke seg.
- Arbeide for å fremme fredsskapende holdninger, dialoger og konfliktløsninger.
- Engasjere seg i flyktninge- og minoritetspolitiske spørsmål, og styrke rettssikkerheten til asylsøkere.
- Sette søkelys på naturen og de stadig økende og ødeleggende klimaendringene .
- Samarbeide med ulike organisasjoner, institusjoner og privatpersoner.
- Tilby informasjon, veiledning og praktisk støtte.
- Dokumentasjon
Verdigrunnlag
FOHSKs arbeid er forankret i verdier som til sammen utgjør Forumets verdigrunnlag. Sentralt står humanisme, menneskerettigheter og ytringsfrihet.
Dialog, fredsskapende holdninger og solidaritet er er grunnleggende verdier som er knyttet til humanistisk tradisjon og menneskerettigheter.
Humanisme -
Menneskerettigheter
Humanisme bygger først og fremst på menneskeverdet og gjelder hele menneskeheten, uansett etnisitet, funksjonsdyktighet, kjønn, alder osv.
Menneskerettighetserklæringen fra 1948 slår fast at mennesket har en iboende verdighet. Alle er født frie og med like rettigheter, utstyrt med fornuft og samvittighet. Det er menneskelig å lete etter sannhet. Kjennetegnet på tvil og motstand mot «etablerte sannheter» er den frie, kritiske tanke.
Humanisme er dannelse, men den kan også være kritisk og opprørsk. Med opplysningstiden og vitenskapen ble fornuftstenkningen sentral. Men fornuften i det enkelte mennesket er ikke nok. Fornuften må plasseres et sted hvor den kan utvikle seg gjennom dialog.
Ordet dialog betyr «gjennom ordet», altså samtale. Å bruke ord er et alternativ til vold. Dialogen er en forutsetning for demokratiet og handler også om flerspråklighet. Vitenskapelig terminologi kan bli fattigere, sammenlignet med fortellinger, musikk, kunst og kulturelle tradisjoner.
Mennesket er også samvittighet. På bakgrunn av disse egenskapene er det humanistisk å bruke den frie tanke og det frie ord til å utfordre seg selv og andre.
Natur og miljø handler også om humanisme. Klimaendringer, tap av natur og biologisk mangfold, har allerede fått store konsekvenser for menneskeheten. I framtida vil vi stå overfor alvorlige utfordringer som i løpet av kort tid og i betydelig grad vil endre verden slik vi kjenner den i dag.
Solidaritet og politisk engasjement kan bidra til en verden uten ulikhet og urett.
Samfunnskritisk kunst
Gjennom historien har det alltid vært bånd mellom kunst og politikk. Samtidskunst skal speile dagens samfunn og si noe om det å være menneske. Kunst skaper følelser og kan bevisstgjøre om tema som er viktige og tidsaktuelle. Fordi kunsten appellerer til følelser, kan den bidra annerledes.
Den kan vise hvordan verden er og at mennesker kan leve fullverdige liv. Men den kan også hjelpe folk til å forestille seg en annen virkelighet. Kunst kan skape noe som ennå ikke eksisterer, bidra til nye tanker og holdninger, og øke vår forståelse av oss selv og vår tilværelse. Et verktøy for å løse konflikter og som kan gi oss en bedre forståelse av hverandre.
Vi trenger politisk engasjerte mennesker, også kunstnere, som er institusjonskritiske og som tar miljømessige og globale utfordringer på alvor. Som maktfaktor kan kunst sette søkelys på kontroversielle tema, være et redskap for samfunnskritikk, kreve rettigheter og utfordre makten. Sentrale tema kan være makt, vold, konflikt, undertrykkelse, religionskritikk, flyktningespørsmål, nasjonalisme, fremmedfrykt, forbruk, mediasamfunnet, globalisering, radikalisering og klimaendringer.
Kunst har egenskaper som kan være avgjørende for demokratiet. Restriksjoner på ytringsfriheten er brudd på menneskerettighetene og ødeleggende for enkeltmennesket og samfunnet. Over hele verden blir kulturelle ytringer kontrollert, og makt utøves for å definere hva som er tillatt og hvilke uttrykk som er farlige og upassende. Gjennom sensur og ensretting av det kulturelle tilbudet mister innbyggerne sine rettigheter. Journalister, forfattere, musikere og kunstnere blir fratatt sin stemme.
Kvinnelige artister kan ikke opptre offentlig i Iran. I Sør-Afrika forfølges homofile og i Nord-Mali setter militante islamister en stopper for all musikk. I Kina, Iran, Russland, Saudi Arabia og Tyrkia fengsles menneskerettighetsadvokater, forfattere, journalister og filmskapere. I Italia må journalister ha politibeskyttelse mot Mafiaen. I land som Afghanistan, Pakistan og Myanmar sitter skuespillere fengslet. Familiene blir trakassert og truet på livet. Miljøvernere og aktivister blir forfulgt og drept i mange land.
Kunsten og kulturens rolle er å gjenspeile det kulturelle mangfoldet i samfunnet og innta en samfunnskritisk holdning. Restriksjoner på ytringsfriheten er ødeleggende for enkeltmennesket og for samfunnet.
Aktivisme/Aksjoner
Aktivisme er en overlagt handling for å skape sosial eller politisk forandring. Denne handlingen utfolder seg som regel som støtte eller opposisjon til en ofte kontroversiell sak eller tema. Aktivisme innbefatter ofte strategier for å fremme ideologiske synspunkter, hvor fysiske eller symbolske handlinger brukes som argument. Politisk aktivisme kan f.eks. være demonstrasjoner og markeringer, boikott og sivil ulydighet.
Her finner du mer informasjon:
https://www.facebook.com/MILNorge/
Kilder og inspirasjon: «Etikk» og «Nytt Klima» av Arne Johan Vetlesen, «Humanisme» av Dag Hareide, «Menneskerettigheter» av Njål Høstmælingen, «Menneskerettigheter og aktivisme» av Lillian Hjorth, «Fremtiden i våre hender» av Erik Dammann, «Ideologienes århundre» av Bernt Hagtvet, «Økologi, samfunn og livsstil» av Arne Næss, «Forbudte sanger» av Pål Moddi Knutsen, «Globaliseringen og dens menneskelige konsekvenser» av Zygmunt Bauman, «Bipolar horisont» av Siri Hermansen, «Drømmen om Europa» av Rune Eraker, «Steder der vi bor» av Jonas Bendiksen, «Naarashauki – The female pike» av Esko Männikö, «Avgrunnen» av Jan Jörnmark og Annika von Hausswolff, «Alnis Stakle» av Alise Tifentâle, «Transit» av Espen Rasmussen, «Samtidsruinar» av Marit Eikemo, «Hva skal vi svare våre barn» av Arne Johan Vetlesen og Rasmus Willig