Litteraturutvalget i Norsk PEN innbød til nylesning og diskusjon av Salman Rushdies «Sataniske vers».
I 2019 er det tretti år siden «Sataniske vers» utkom på norsk. Romanen ble omdiskutert verden over, og forfatteren Salman Rushdie, hans oversettere og forleggere ble fatwa-dømt til døden av Irans Ayatollah Khomeini. Mange i muslimske miljøer i Norge protesterte den gang mot utgivelsen. I 1993 ble Rushdies forlegger i Norge, William Nygaard, skutt av en ukjent gjerningsmann. Siden har det meste av debatten om boka naturlig nok handlet om ytringsfrihet, islam, fatwa, drap, drapsforsøk og internasjonale forviklinger.
Men hva slags roman er egentlig «Sataniske vers»? Hvordan er boka fortalt og komponert, hva slags litteratur og forestillingsverden formidler den? I hvilke tradisjoner står denne romanen, og hva gjør den eventuelt nytt? Jan Kjærstad skriver i sin essaysamling Menneskets felt at «Sataniske vers har «et vokabular til å utforske verden med» og holder den for å være «en milepæl på linje med «Ulysses», «Blikktrommen» og «Hundre års ensomhet». Det er kanskje den første vellykkede manifestasjon av en ny type global roman.»
Med i diskusjonen var Åsa Linderborg, Ane Farsethås og Nazneen Khan-Østrem. Den ble ledet av Ann-Magrit Austenå.
(Hentet fra Norsk PENs nettsider)