Skip to content

Den farlige satiren

Ytringsfriheten fem år etter Charlie Hebdo, var tema for et møte på Litteraturhuset 11. februar.

7. januar var det fem år siden 12 mennesker ble drept i angrepet mot det franske satiremagasinet Charlie Hebdo. I mai starter rettssakene mot 14 personer som står tiltalt for å ha bidratt til terrorangrep.

Hvor står ytringsfriheten nå, fem år etter angrepet som satte fyr på ytringsfrihetsforkjempere verden over? Blir vi sensurert, eller sensurerer vi oss selv, i frykt for nye angrep? Er satiren mer utsatt enn andre ytringer?

Starten på det nye tiåret har vært preget av spenninger i Midtøsten. Instagram har i tråd med amerikansk lov slettet innlegg til støtte for Qassem Soleimani, den iranske militærlederen som ble drept av USA. Nye plattformer har satt ny fart i demokratiets grunnleggende utfordring: Hvor går grensene for ytringsfrihet, og hvordan setter man dem? Når går ytringer fra å være demokratibyggende til å bli krenkende, hatefulle og, i ytterste konsekvens, farlige?

Journalist og forfatter Vibeke Kroop RAchline er bosatt i Paris, og innledet møtet. Hun har fulgt Charlie Hebdo tett fra den første rettssaken om Muhammed-karikaturene i 2007, etter brannbombeangrepet mot redaksjonslokalene i Paris i 2011, og etter attentatet i 2015. Charlie Hebdo ble et terrormål etter å ha karikert profeten. Avisens medarbeidere er fortsatt truet, de bor og jobber på hemmelig adresse og voktes døgnet rundt.

Og satireavisens redaktør nå advarer mot nye former for sensur.

I panelet ellers satt Kjersti LøkenStavrum, administrerende direktør i Stiftelsen Tinius og leder av Norsk PEN, Frank Rossavik, Aftenpopsten, .

journalist og forfatter, Roar Hagen, avistegner i VG og forfatter. Møteleder var Tove Gravdal, journalist og forfatter.

Tekst og illustrasjon er hentet fra Litteraturhusets hjemmeside.

Share on facebook
Facebook
Share on twitter
Twitter
Share on pinterest
Pinterest