Ytringsfriheten fem år etter Charlie Hebdo, var tema for et møte på Litteraturhuset 11. februar.
7. januar var det fem år siden 12 mennesker ble drept i angrepet mot det franske satiremagasinet Charlie Hebdo. I mai starter rettssakene mot 14 personer som står tiltalt for å ha bidratt til terrorangrep.
Hvor står ytringsfriheten nå, fem år etter angrepet som satte fyr på ytringsfrihetsforkjempere verden over? Blir vi sensurert, eller sensurerer vi oss selv, i frykt for nye angrep? Er satiren mer utsatt enn andre ytringer?
Starten på det nye tiåret har vært preget av spenninger i Midtøsten. Instagram har i tråd med amerikansk lov slettet innlegg til støtte for Qassem Soleimani, den iranske militærlederen som ble drept av USA. Nye plattformer har satt ny fart i demokratiets grunnleggende utfordring: Hvor går grensene for ytringsfrihet, og hvordan setter man dem? Når går ytringer fra å være demokratibyggende til å bli krenkende, hatefulle og, i ytterste konsekvens, farlige?
Journalist og forfatter Vibeke Kroop RAchline er bosatt i Paris, og innledet møtet. Hun har fulgt Charlie Hebdo tett fra den første rettssaken om Muhammed-karikaturene i 2007, etter brannbombeangrepet mot redaksjonslokalene i Paris i 2011, og etter attentatet i 2015. Charlie Hebdo ble et terrormål etter å ha karikert profeten. Avisens medarbeidere er fortsatt truet, de bor og jobber på hemmelig adresse og voktes døgnet rundt.
Og satireavisens redaktør nå advarer mot nye former for sensur.
I panelet ellers satt Kjersti LøkenStavrum, administrerende direktør i Stiftelsen Tinius og leder av Norsk PEN, Frank Rossavik, Aftenpopsten, .
journalist og forfatter, Roar Hagen, avistegner i VG og forfatter. Møteleder var Tove Gravdal, journalist og forfatter.
Tekst og illustrasjon er hentet fra Litteraturhusets hjemmeside.